«Et forandrende møte» Masteroppgave 2020 ved Mona Hauger Kjelsberg

Hurdalsjøen Recoverysenter, avd. Haraldvangen

Sammendrag
Hensikten med denne studien er å løfte fram og styrke brukerstemmen for personer med erfaringer fra alvorlige psykiske helseutfordringer og deres fortellinger om egen bedringsprosess. Studien søker å styrke brukerstemmen slik at møter med psykisk helsehjelp blir møter som hjelper. Studien ser på hvordan fire brukere forteller om hvordan de opplevde behandlingstilbudet på Hurdalsjøen Recoverysenter og setter dette i sammenheng med forskning om recovery.


Egenerfaringer kan utvikles til kunnskap og forståelse for hva som er til hjelp i bedringsprosesser. Datamaterialet bygger på fire kvalitative dybdeintervjuer, og er analysert med Systematisk Tekstkondensering (STC) (Malterud, 2012).

Studien handler om møte med en tilnærming til personer med psykiske helseutfordringer, hvor hver enkelt møtes med anerkjennelse, forståelse og respekt. Her tilbys hjelp til å trappe ned på medisiner, opplæring i livsmestringslæring (IMR), fysisk aktivitet og tid til rådighet.
Recovery er valgt som faglig og teoretisk ståsted. Recovery som fagperspektiv har fotfeste internasjonalt og nasjonalt, og forskningen rapporterer om tilfriskning fra alvorlige psykiske helseutfordringer. Recoveryperspektivet bygger på en personsentrert tilnærming der egenerfaring anerkjennes som kunnskapskilde. Kunnskapsbasert praksis der forskning, erfaring og brukerkunnskap likestilles, omtales som beslutningsgrunnlag for behandling. Samarbeid mellom pasient og behandler og andre nære relasjoner i et recoverynærende miljø har en sentral plass i oppgaven.


Studien peker på sentrale utfordringer i dagens psykiske helsevern. Brukerne forteller om møter som krenker og om møter som anerkjenner. Studien søker å løfte fram brukernes ønsker om å endre tilnærmingsmåter slik at behandling kan utvikles til en psykisk helsehjelp som pasientene selv ønsker. Likeverdig samarbeid, muligheter for erfaringsdeling, opplæring i livsmestring og aktivitet kan være veiledende strukturer.

Konklusjon
I denne oppgaven har vi sett at Hurdalsjøen Recoverysenter gjennomfører sin versjon av recoveryorientert og personsentrert behandling som fra dag en får betydning for bedringsprosesser hos personer med alvorlige psykiske helseutfordringer. Å bli møtt med verdighet og forståelse som et helt menneske med sin egen livshistorie ser ut til å legge grunnlag for en behandlingsrelasjon som forandrer. Behandling med reell medvirkning styrker personers muligheter og ansvarlighet, og gjør en bedre rustet til å mestre livet. Anerkjennelse av den enkeltes ressurser og unike egenskaper, styrker kreftene til å bygge ny identitet.


Recoverytilbudet ved Hurdalsjøen synes å være annerledes enn andre behandlingstilbud til personer med alvorlige psykiske helseutfordringer. De fire tidligere pasientene som jeg snakket med, løfter blant annet frem tilbudet om å trappe ned på antipsykotisk medisinering, erfaringsutveksling, opplæringstilbud med om livsmestring og sykdomslære og betydningen av fysisk aktivitet. Tett samarbeid med ansatte med egenerfaringer har betydning med tanke på at en tilegner seg et recoveryspråk og får tilhørighet i et godt recoverynærende miljø.
Hurdalsjøen Recoverysenter bør fortsette det viktige arbeidet.

Hele oppgaven kan lastes ned her.