Aktuelt

Hurdalsjøen Recoverysenter tok i bruk Illness management & recovery (IMR) for fem år siden.

Vi har erfaring med å reise og formidle vårt budskap om vår måte å jobbe med psykiske helseproblemer. Vårt medisinfrie behandlingstilbud vekker oppsikt i mange deler av verden.

Siste uka i februar i 2020 var vi tre ansatte fra Recoveryakademiet i Banda Aceh i Indonesia. Der delte vi erfaringer og underviste i Recovery og IMR. Dette er den lengste turen vi har hatt, og vi var godt forberedt. Spenningsnivået blant oss tre som dro var litt ulikt. Tom Øystein Liudalen, Fag og bemanningsansvarlig, er rolig som skjæra på tunet. Kristine Omvik Bråten, miljøarbeider og IMR-terapeut og Tone Winnem, leder for recoverypilotene, krisemaksimerte det meste og kjente på et veldig høyt spenningsnivå i kroppen. Vi var godt forberedt til undervisning, med vaksiner, mestringsstrategier for å takle flyturen, pakking av klær og vi hadde satt oss inn i hvilken kultur vi ville møte. Det faglige var vi trygge på og vi gledet oss stort til å ankomme Banda Aceh for å ta fatt på arbeidsoppgavene. Det var spennende å få være med på å implementere IMR i et helt nytt land! Opplevelser fra turen ble underveis delt på Recoverysenterets reiseblogg på Facebook. Flyturene gikk veldig bra tatt i betraktning at 2/3 av reisefølget er noe frynsete i kanta når det gjelder det å fly!

• Dag en ble inntrykkene utrolig mange. Vi ble tatt varmt imot av hele ledelsen på sykehuset. Ca 40 av personalet og ledelse var samlet i et stort møterom for å høre hvordan vi jobber med Recovery i Norge. Vi ble overrasket da vi kom inn i lokalet og de hadde laget et stort banner til ære for oss! Tom Liudalen holdt et fantastisk innlegg, som gjorde oss andre stolt av det vi er en del av.

Etter innlegget ble det åpnet for spørsmål. Dette tok nesten 3 timer uten pause! Etter det fikk vi omvisning på sykehuset. Det var et sterkt møte. Det gjorde oss godt å se hvor omsorgsfulle alle de ansatte var. Det lyser godhet lang vei. Vi var inne på en kvinneavdeling der vi snakket en del med pasientene. Fire av bygningene var bygd opp av Norges røde kors. I mellom avdelingene var det en hage med masse blomster og trær. Vi ble rørt langt inn i hjertene våre av møtene vi fikk oppleve. Vi var ute og spiste lunsj, og den var ganske annerledes enn det vi er vant med. Tom tok utfordringen på strak arm og spiste med fingrene og så ikke ut som han hadde gjort annet! Vi andre tydde til gaffel. Etter det fikk vi omvisning på stranden. Den var helt enorm og veldig varm! Den ene stranden vi var på hadde blitt formet av tsunamien. Vi ble fortalt sterke historier om hvordan det hadde vært å oppleve tsunamien på nært hold. Det ble felt noen tårer.

• Dag to startet med undervisning av ei gruppe som var litt mindre enn den første dagen. Det var fullt fokus på IMR med ei gruppe som var veldig delaktige i temaene vi tok opp. De ville ikke ha pauser, så vi forsto det som at de finner dette meget interessant. Vi holdt på i tre timer som føltes som en. Etter det var det tre sykepleiere og en psykolog, som ville ta oss med rundt og vise oss litt fra byen deres. Vi startet med lunsj. Under måltidet ble vi bedre kjent og de fortalte masse om sine meninger og utfordringer i jobben sin. Det var en flott gjeng med damer som var veldig varme og gode. Så bar det av gårde til den største Moskeen i området. I anledning dette besøket måtte vi damene dekke oss til for å kunne bli med opp å se. Det var en spesiell opplevelse.

Deretter dro vi til Tsunamimuseet. Der ble vi vist rundt av en guide som på en fantastisk måte formidlet om den store katastrofen i byen i 2004. Vi hørte og så masse som gjorde veldig inntrykk. Dette var veldig lærerikt. Vi kunne kjenne på smerte som satte spor i oss. Så da kan man bare lure på hvordan det var å leve midt i denne katastrofen. Det siste vi så i museet var en plakat om hvor viktig det er med håp! Det er akkurat sånn det er: Vi må ta med oss håpet.

• Dag tre var det undervisning for de ansatte på sykehuset. De var virkelig interesserte i IMR. Tone delte litt av sin historie og egenerfaring med IMR. Det var tydeligvis en sterk opplevelse, og etter at de fikk tenkt litt, så kom spørsmålene og de delte også egne erfaringer. Det var rørende å oppleve så mye tillit etter så kort tid sammen.

Etter tre timer med undervisning spiste vi lunsj med mange av de ansatte. Deretter dro vi til puskesmas Kuta Baro, som er et dagsenter for tidligere pasienter på sykehuset. Det lå ute i en landsby, og er åpent for flere av landsbyene i nærheten. Her var det muligheter for samtaler og ulike aktiviteter. De lagde vesker og bager som var til salgs, og vil lage en egen merkevare for å starte opp en nettbutikk. De ønsker også å se på mulighetene for å drive videre med IMR-grupper her.

Når vi ble fortalt om stedet så var alle samlet sittende på gulvet. Det var leger, sykepleiere, frivillige, familie og viktigst av alt pasientene. Det var en god atmosfære og veldig stort å få være med på. Alle syntes det var stor stas å få besøk fra Norge. Vi ble veldig gode på poseringer da alle ville ta bilder sammen med oss. Det er ikke bare i Norge vi bruker tid på Facebook og Instagram.

Det ble fine og nyttige samtaler i etterkant på kaffebar, der også direktøren var med. Etter dette la vi nye avtaler om morgendagen. De ville ha enda mer undervisning om IMR.

• Dag 4 i Banda Aceh er en dag som for alltid vil stå som et fantastisk minne. Dagen startet med et planleggingsmøte om hvordan de skulle implementere IMR. Her er det mange som må ha jobbet langt utover kvelden for alt var på stell. Innholdet i et program de allerede jobbet med her, besto av noen av modulene i IMR. Så de fyller bare på med de modulene de mangler. Det som var mest ukjent fra før var recoverymål og sunn livsstil. Vi ble enige om at vi skulle bruke fredagen til undervisning spesifikt med modul 1, om recoverystrategier.

Etter møtet var det klart for IMR-time med en kvinneavdeling på sykehuset. Kristine og Tone ledet en gruppe som skulle jobbe med «å mestre stress». Det var en spesiell time med 9 pasienter, og to psykologer som tolket. I tillegg var det mye personal til stede, som fulgte med for å lære. Etter bare få minutter var pasientene ivrige og delaktige i temaet. På forhånd hadde vi avtalt at timen skulle vare i 30 minutter. Men de var så engasjerte at vi holdt på i 90 minutter.

Når pasientene avsluttet timen med å synge nasjonalsangen for oss ble vi virkelig rørt, og det var ikke fritt for at det kom noen tårer. Dette var virkelig stort å få være med på. Under lunsjen etterpå sammen med personalet gikk praten mellom oss videre om IMR. Vi kjente virkelig på følelsen av at vi alle er kolleger. Direktøren avsluttet med å overrekke gaver til oss. Det var høytidelig. Når vi oppsummerte dagen var vi enige om at det hadde vært nok en fantastisk dag.

• Femte og siste dag startet vi dagen med undervisning om praktisk bruk av modul 1. Vi jobbet masse med eksempler på Recoverymål og hvordan vi deler opp i steg. De ansatte der var som vanlig delaktige. De var veldig fornøyde med denne undervisningen, og den siste dagen var det også med ansatte fra Rusklinikken. Vi fikk se film fra den avdelingen som viste litt av aktivitetene de har der. Etter det fikk vi omvisning på Rusklinikken, hvor de driver de etter 12-trinnsmodellen. De har god suksess med behandlingen. Forskning der viser at nesten 70 % lykkes med et rusfritt liv etter behandling, og det er meget bra. Den siste lunsjen sammen fikk vi på et nydelig sted på stranda.

Vi sitter igjen med at dette var en arbeidsuke som vi klarte å legge igjen mye lærdom om bruk og implementering av IMR. Implementeringen av IMR i Indonesia blir på flere steder enn opprinnelig planlagt. Tre flyturer inkludert venting, ble reisetiden på 30 timer, men det var det verdt. Vi som har vært av gårde er meget takknemlige for denne opplevelsesrike turen. Vi vil benytte anledningen til å takke Høgskolen i Innlandet for samarbeidet i forbindelse med denne reisen. Høgskolelektor Børge Baklien fra Høgskolen Innlandet har hele tiden vært bindeleddet mellom Banda Aceh og oss ved Hurdalsjøen Recoverysenter.

‍

Du kan ta kontakt med oss via vårt kontaktskjema

Mer om IMR kan du lese her.

Recoveryakademiets Facebookside